Er du klar for å lære alt om produksjon av lydbok? Ønsker du å produsere din egen lydbok? Denne guiden tar sikte på å lære deg det du trenger å vite før du begynner.

Hvis du har forfattet en bok, enten den er digital eller i fysisk format, er det ingen tvil om at du bør utvide ditt publikum ved å produsere en lydbok-versjon også. Du har lagt mye hardt arbeide inn i boka, og du bør høste fruktene av dette arbeidet i så mange formater som mulig.

Lydbok er i vinden for tiden, og markedet for lydbøker vokser stadig. Hvis du ikke har laget en lydbokversjon enda går du glipp av et nytt og stort publikum. Folk har det stadig mer travelt i hverdagen. Å ta seg tid til å sette seg ned med en god bok er derfor noe stadig færre gjør ofte nok. Lydbøker er derimot perfekte på farten og i en hektisk hverdag. Fremfor å sette seg ned med en bok kan man nemlig gjøre andre ting mens man hører på lydbøker. Enten man kjører bil, sitter på bussen, eller vasker huset – lydbøker har blitt en stadig viktigere del av bokmarkedet.

Mange tror at lydbokproduksjon er dyrt og vanskelig. Det er ikke nødvendigvis sant, men man bør likevel være klar over at det ikke alltid lønner seg å gjøre jobben selv. Når lytteren setter på din lydbok ønsker du selvsagt prima lydkvalitet og en behagelig opplevelse med god historiefortelling.

Det finnes flere forlag som tilbyr dette, men de tar seg gjerne godt betalt for jobben også. I dagens teknologiske samfunn er det få grunner til å leie et spesialstudio med en stemmeskuespiller som fysisk må møte opp for å spille inn din bok. Mange stemmeskuespillere, meg inkludert, tilbyr nemlig denne tjenesten direkte fra hjemmestudioet sitt. Dermed blir ofte produksjonen mye billigere enn hos forlagene.

Enten du velger å betale premium-prisen til et forlag, bruke en frittstående leverandør, eller la stemmeskuespilleren gjøre jobben fra a til å, er det mye du bør vite om hva en lydbok er og hvordan man lager lydbøker. I denne omfattende guiden lærer du alt som er verdt å vite om lydbøker, hvordan de produseres og hvordan jeg kan hjelpe deg til å produsere din egen lydbok for en langt lavere pris enn det forlagene og de store studioene tar.

La oss starte!

Skritt 1: Forstå hva en lydbok er og hvordan de fungerer

En lydbok lar en person høre på et opptak av at noen leser boka, fremfor å lese den selv.

Selv om lydbøker har blitt ekstremt populære de siste årene, er ikke konseptet nytt. Faktisk dukket lydbøker opp allerede på 30-tallet, og ble brukt både i biblioteker, på skoler, og av blinde eller de med nedsatt syn. Den gangen kom gjerne lydbøker i fysisk format, slik som kasett og vinyl. Senere skulle CD-platene ta over som det ledende formatet, men i dag er det nesten utelukkende digitalt salg av MP3-filer og ikke minst strømming av lydbøker som gjelder.

Takket være den digitale utviklingen kan man ha flere tusen lydbøker i lomma, og høre på de via telefonen, nettbrettet, PCen eller til og med smarthøytalere.

Noen av de mest populære tjenestene for lydbøker i Norge er:

• Storytel: Abonnement der man strømmer lydbøkene til sin telefon eller nettbrett. Man betaler en fast månedspris, og kan lytte så mye man vil.
• Fabel: Ligner på Storytel men lar deg også kjøpe lydbøker til odel og eie.
• Lydbok-forlaget: En mer tradisjonell nettbutikk der du kjøper lydbøker som du spiller av i lydbok-appen din.
• E-bok: En tradisjonell nettbutikk for digitale bøker, både i tekstformat og lydbokformat.

Du har også noen veldig store utenlandske tjenester som hovedsaklig har lydbøker på engelsk, slik som Audible. De er eid av bok-giganten Amazon, og selger både tekstbøker og lydbøker.

Skritt 2: Kjenn til fordelene ved å produsere en lydbok-versjon av din bok

Det er mange fordeler ved å produsere en lydbokversjon av din bok, både for deg og leserne dine. Under er det jeg mener er de største fordelene.

Produksjon av lydbok: Fordeler for forfatteren

• Større profittmargin: Fordi kostnaden ved å produsere en lydbok ikke nødvendigvis er så høy, spesielt om du velger rett leverandør, og fordi det definitivt koster mindre enn trykk-versjoner, har du potensiale til å dra ut enda mer profitt.
• Nå et nytt og stadig voksende publikum: Det vil alltid finnes de som elsker å plukke opp en fysisk bok for å kjenne sidene mellom hendene mens de leser side etter side. Men stadig flere foretrekker å leve seg inn i historien mens den leses av noen andre. Mange er også i tidsklemma, eller synes det er vanskelig å lese en bok selv på grunn av lese- og skrivevansker eller svakt syn. Dette er et publikum du går glipp av hvis du ikke har en lydbok-versjon også.
• Ikke behov for lager, trykking og fysisk salg: Glem logistikken og utfordringene som fysisk boksalg fører med seg. En lydbok trenger ikke et fysisk medium i det hele tatt, og lageret går derfor aldri tomt.
• Økt synlighet: Fordi lydbokformatet fremdeles er mindre enn tekstformatet konkurrerer du mot færre andre forfattere i butikkene som selger eller strømmer lydbøker. Det gjør at du kan skille deg bedre ut og dermed bli lagt merke til i langt større grad.
• Budsjettvennlig: Dette var jeg inne på tidligere også. Produksjon av lydbok er relativt billig, og spesielt dersom du velger en frilanser. Du bør fortsatt gå for kvalitet, men det trenger ikke å koste skjorta å produsere en god lydbok hos en stemmeskuespiller. Mange tar seg også av selve redigeringen og produksjonen. Da kan du kutte ut den kostbare produksjonen hos et byrå fullstendig.

Produksjon av lydbok: Fordeler for leseren/lytteren

• Praktisk i tidsklemma: Å kunne utføre andre oppgaver samtidig som vi lytter til en bok gjør at vi får mer ut av dagen. For lytteren betyr det at de kan få med seg boka mens de kjører til jobb, spiser lunsj, eller vasker huset. Å lytte til en lydbok kan også få kjedelige oppgaver mindre kjedelige.
• Bygger litterære ferdigheter: Yngre lesere som ofte hører på lydbok får bedre forståelse og lesehastighet, bedre uttale og utvidet ordforråd, ifølge denne undersøkelsen.
• Gjør læring enklere: Å lytte til et språk er den første språkferdigheten vi mennesker tilegner oss, så det kommer neppe som noen overraskelse at 85% av det vi lærer kommer via lytting. Når skriftelige formater kombineres med lydformatet øker det evnen vår til å huske ny kunnskap med 40%.
• Inkluderende for de med funksjonshemninger: Som jeg også var inne på tidligere gjør lydbøker en hel verden av bøker tilgjengelige for de med synshemninger eller lese- og skrivevansker.
• Kan hjelpe mot depresjon og angst: Å engasjere seg i en historie ved å lytte til en lydbok kan bidra til å avbryte negative tankemønstre knyttet til angst og depresjon. Ifølge Psychology Today kan det å lytte til noen andre som leser bidra til at negative tankemønstre blir erstattet av noe annet.

Skritt 3: Forstå hvorfor lydbok-salget skyter i været

Salget av bøker i Norge har hatt en generell nedgang de siste årene. Til tross for dette øker salget av digitale formater og lydbøker – og faktisk økte salget med hele 56 prosent i 2019, ifølge Shifter.no.

I 2020 traff også koronapandemien hardt, og det har ført til nok en eksplosjon i populæriteten til lydbøker på det norske markedet.

På verdensbasis lytter over en halv milliard mennesker til lydbøker, og salget øker med 25% hvert år ifølge Forbes.

Det er mange årsaker til at lydbøker har blitt stadig mer populært, til tross for at boksalget generelt går nedover. Mye av æren går til podcaster, som de siste årene har eksplodert i populæritet, og gjort befolkningen stadig mer vant til å lytte fremfor å lese. Med den digitale utviklingen har lydbøker også gjort bøker mer tilgjengelige på digitale plattformer som smarttelefoner.

Det er ikke særlig behagelig å lese en bok på den lille skjermen vi har i lomma, men å spille av lydbøker fra mobilen er derimot både praktisk og behagelig. Alt du trenger er et sett med trådløse ørepropper og en lydbok-app. Hele verdens utvalg av bøker har du dermed i lomma.

En annen faktor som har vært viktig er nettopp skandinavisk innovasjon på lydbokfronten. Da den svenske tjenesten Storytel for alvor tok av, skapte de et «Netflix for lydbøker». I dag er tjenesten en av verdens største, med over 500 000 titler tilgjengelig i en rekke land.

Skritt 4: Lær om de viktigeste elementene i en god lydbok

Selv om lydbøker øker i populæritet betyr ikke det at hvem som helst kan sette seg ned foran laptopen å spille inn sin egen lydbok. Joda, det lar seg selvsagt gjøre, men hvis du vil at lydboka skal bli en suksess må du velge en god stemmeskuespiller som tar deg og ditt verk seriøst, og som har den rette erfaringen og kunnskapen for å spille inn og produsere din lydbok.

En god produksjon av lydbok har seks viktige hovedelementer:

• Autentisk stemmeskuespill: Hvis boka har karakterer må stemmeskuespilleren gi hver person sin egen stemme. En mann må derfor ofte lese inn kvinnelige karakterer, og en kvinne må lese mannlige karakterer. Dette er vanskeligere enn man kanskje tror, fordi den minste overdrivelse kan ødelegge innlevelsen til lytteren, samtidig som lytteren må være i stand til å høre om det er en kvinnelig eller mannlig karakter som snakker. Ikke minst må det være nok skille mellom de forskjellige karakterene til at lytteren hører forskjell – også mellom to menn eller to kvinner. Variasjonen bør ikke være for stor, men ikke for liten heller.
• Autentiske dialekter: Hvis en historie har mange karakterer kan stemmeskuespilleren bruke dialekter for å skille mellom disse. Ofte skal det ikke mer til enn litt variasjon i talemønsteret, men i andre tilfeller kreves en helt spesiell dialekt – eller kanskje flere dialekter – for å gi boka og karakterene et autentisk preg. Personlig foretrekker jeg å ikke bruke for mye dialekt, fordi man aldri vil kunne få til dette helt perfekt. En person fra Nordland hører fort om stemmeskuespilleren faktisk kan dialekten eller ikke. Men variasjoner i talemønster og lokale variasjoner av min egen dialekt bidrar gjerne til å gi et eget preg på hver karakter. Da unngår man at en hel landsdel sitter å rister på hodet når de lytter.
• Sømløs redigering: I en god lydbok høres det ut som om innleseren har spilt inn hele lydboka i en sesjon uten pauser. Det skal ikke være variasjon i stemmeleie, tone, eller volum og første og siste kapittel skal ha de samme lydkvalitetene. Dette er viktig både når stemmeskuespilleren skal spille inn lydboka, og går direkte på erfaringen, evnen og kunnskapen til innleseren, men også under redigeringen. En sømløs redigeringsjobb tar høyde for at lyden i både stemme og volum kan endre seg fra sesjon til sesjon, og løser disse problemene med god redigering og mastering. Ved å bruke en stemmeskuespiller som også redigerer lydboka kan du faktisk oppnå bedre resultater (hvis vedkommende er dyktig), fordi han eller hun kjenner sin egen stemme best.
• God lydkvalitet: Ingen redigering kan erstatte god lydkvalitet fra kilden. Opptaket bør foregå i et studio som er egnet for lydopptak av stemme, og som er helt uten ekko, bakgrunnstøy eller digitale forstyrrelser. Samtidig bør ikke lydboka ha samme preg som en kommersiell voice over, ettersom den skal være behagelig å høre på over tid. Derfor må innleseren både tenke på akustikken i rommet, men også avstand fra mikrofonen og ikke minst hvilken mikrofon de velger å bruke.
• Innleserens trivsel: Hvis den som leser inn boka ikke er engasjert i det de leser kan historien bli flat og kjedelig. Det er ingen tvil om at jeg foretrekker å lese inn bøker jeg selv synes er spennende, og selv om jeg leser boka for tredje eller fjerde gang når jeg først sitter i studio gir det alltid noe nytt til handlingen når jeg leser den høyt selv. Det er også viktig at forholdene rundt stemmeskuespilleren må tilpasses. Noen innlesere foretrekker å tulle seg inn i et pledd med en kopp varm te og bena oppunder seg, andre foretrekker å et mer sterilt miljø rundt seg. At stemmeskuespilleren har det behagelig under opptaket og at de vet hvordan de skal ta vare på stemmen sin påvirker sluttresultatet i stor grad.
• Innlevelse: Når det kommer til lydbøker er innlevelse helt avgjørende. Innleseren må reflektere spenning, sorg, romantikk og frykt gjennom stemmen sin hele veien gjennom boka. En stemmeskuespiller som virkelig klarer å leve seg inn i boka kan bli så engasjert at de feller en tåre og skjelver litt i stemmen når de leser et trist kapittel, eller kjenner frysningene på ryggen når de leser et skummelt kapittel. Denne innlevelsen merker lytteren, og bidrar til at lydboka får helt andre dimensjoner enn tekstformatet noen sinne vil kunne levere.

Skritt 5: Forstå de forskjellie formatene på lydbøker

Lydbøker kommer som regel i enten tapsløs kompresjon eller komprimering med tap. Forskjellen ligger i hvordan man har redusert filstørrelsen. Når jeg spiller inn en lydbok gjør jeg det alltid i det tapsløse formatet .wav. Dette sikrer at den opprinnelige lydkvaliteten bevares gjennom hele redigeringsprosessen, men fører også til gigantiske filter – ofte på flere gigabyte.

Det er ikke spesielt praktisk for lytteren å skulle laste ned disse gigantiske digitale filene, ettersom mobildata ofte er begrenset og det i tillegg kan ta lang tid på tregere linjer.

Kompresjon med kvalitetstap kan derimot redusere filstørrelsen betraktelig. Du kjenner til dette, selv om du kanskje ikke tenker over det.

Tjenester som Spotify komprimerer musikkfilene til formater som tar mindre plass. Samtidig reduseres lydkvaliteten. I de flest tilfeller merker man likevel ikke forskjellen, og det gjør kompresjon med kvalitetstap til det foretrukne.

MP3 er et eksempel på et filformat hvor lyden har blitt komprimert slik at de tar mindre plass. Selv om kvaliteten forringes betyr ikke det at lytteren trenger å legge merke til det.

Gjennom å komprimere ned til MP3 i høy kvalitet kan man sikre god kvalitet, samtidig som filene tar relativt liten plass.

La oss ta en titt på de forskjellige formatene i begge kategorier, og hva de betyr.

Formater som komprimerer med tap av kvalitet

• MP3: Dette formatet har blitt veldig populært fordi det kan bevare lydkvaliteten i stor grad samtidig som filstørrelsen er relativt liten. Formatet er også kompatibelt med omtrent alle enheter og avspillere på markedet i dag.
• AA og AAX: Dette er formatet som blir brukt av Audible.
• M4A: Nært beslektet til MP3, men anses for å ha bedre kvalitet. Likevel mindre brukt.
• AAC: Står for Advanced Audio Coding, og kan spille av lydkvaliteter i veldig høy kvalitet. Bruker nyere og mer avansert teknologi. Brukes ofte i iTunes.
  WMA: Står for Windows Media Audio. Lite brukt i dag, men er Microsoft sitt svar på MP3. Ikke mulig å spille på enheter som ikke støtter Windows, og derfor lite brukt.

Formater med tapsløs kompresjon

• FLAC: Står for Free Lossless Audio Codec. Til tross for at formatet har økt noe i populæritet innen markedet for tapsløs musikk blir det lite brukt for lydbøker, ettersom det krever spesiell programvare for å fungere.
• ALAC: Står for Apple Lossless Audio Codec. Filtypen ble utviklet av Apple for å komprimere musikk uten tap av kvalitet.
• WAV: Et ikke-komprimert format som lagrer lyden i sin opprinnelige kvalitet. Brukes ofte under opptak for å bevare kvaliteten gjennom flere runder med redigering, lagring og endringer. En lydbok som er tatt opp i WAV blir komprimert med en av de overnevnte metodene før levering.

Når du velger hvilket format du ønsker din lydbok i er det plattformen den skal publiseres på som avgjør. Ofte ønsker man lydboken levert i flere formater, slik at den kan lastes opp til alle tjenestene. MP3 er uansett det mest vanlige formatet, og de fleste lydbøker leveres i MP3.

Skritt 6: Forbered manuset før produksjon av lydbok

Nå som du har lært om de forskjellige formatene, fordelene og elementene som utgjør en god lydbok, er det på tide å ta det første skrittet mot å gjøre din egen bok til en lydbok.

I denne delen lærer du mer om selve produksjonen og innlesningen, men først er det noen viktige skritt du må ta for å forberede manuset som skal spilles inn av stemmeskuespilleren.

Les boken din høyt

Å lese noe høyt kan ofte avdekke setninger eller paragrafer som er for lange eller høres merkelige ut, selv om de fungerer i tekstform. For et best mulig resultat kan det være lurt å redigere manuset hvis det er nødvendig i slike tilfeller, men bare hvis det kan gjøres uten å ta bort eller endre viktige elementer i handlingen.

Fjern visuelle elementer

Spesielt e-bøker har ofte visuelle elementer, slik som fotografier, illustrasjoner, kart eller grafer. Bilder kan man ikke lese høyt, så de bør fjernes før manuset går til skuespilleren. Referanser til slike elementer bør også fjernes, og om nødvendig bør poenget med illustrasjonen forklares dersom den er avgjørende for å gi lytteren forståelse av handlingen eller temaet i boka.

Fjern innhold som ikke skal være med i lydboka

Hvis boka inneholder bunntekst, lenker eller annet som ikke passer inn i lydbokformatet må dette fjernes under forberedelsene, slik at innleseren sitter igjen med et manus som kun består av det som skal leses inn.

Skritt 7: Forstå hvorfor valget av innleser er viktig

Som du har lært til nå er det mange viktige elementer som utgjør sluttresultatet i en god produksjon av lydbok. Men ingen er like viktige som valget av innleser. Stemmeskuespilleren som skal gi liv til historien din kan avgjøre om boka blir en suksess eller ikke.

Jeg er selvsagt ikke upartisk når det kommer til dette, ettersom min jobb er nettopp å lese inn lydbøker. Men det viktigste for deg som forfatter er at sluttresultatet blir perfekt, og da gjelder det å være litt kresen.

Når du skal velge innleser bør du derfor sende et lite utklipp av boka til flere forskjellige innlesere, slik at de kan gi deg en liten smakebit på hvordan boka vil ende opp med de som innleser. Det gjør også prosessen enklere for deg, siden du kan høre stemmen lese inn noe du har skrevet. Da hører du gjerne raskt hvem som er den rette til jobben.

Det kan også hjelpe deg til å gi viktige instruksjoner til den som skal lese boka. Ved å høre hvilket tempo og tonefall de velger, kan du for eksempel be innleseren du velger om å lese litt raskere, eller med litt mer eller mindre dramatikk i stemmen.

Du bør også tenke på følgende når du velger stemme:

• Artikuleringsevne: at stemmen har en naturlig balanse når de snakker som høres og føles naturlig ut.
• Variasjon i dialekt: evnen til å snakke med forskjellige varianter av samme dialekt, eller andre dialekter om nødvendig.
• Passende tempo: for eksempel at innleseren vet når han skal lese raskere, saktere, eller ta en pause for dramatisk effekt.
• Karekterer: skuespilleren må kunne reflektere de forskjellige karakterene i boka slik at lytteren hører forskjell.

Noen spørsmål du kan stille kandidatene du vurderer for produksjon av lydbok:

1. Hvor mange bøker har du lest inn, og har de tematikk eller sjanger til felles?
2. Hvordan jobber du for å bli kjent med historien før du spiller inn boka?
3. Har du et studio som er egnet for å spille inn lydbøker, og utstyret som er nødvendig for å spille inn med høy kvalitet?
4. Hvor lang tid vil prosjektet ta?
5. Jobber du etter fast pris på hvert prosjekt, pris per ferdige time, eller ønsker du å dele inntektene fra salget? (Sistnevnte er som regel bare aktuelt dersom du er en stor og velkjent forfatter som nesten er garantert å ha en bestselger på trappene, men da vil du som forfatter sannsynligvis ønske fast pris).

Burde du spille inn din egen lydbok?

Hvis du vurderer produksjon av lydbok på egenhånd er det noen ting du bør tenke over først. I denne delen skal jeg forsøke å hjelpe deg til å ta et informert valg. Det er nemlig ikke sikkert at det er dumt å spille den inn selv, men det krever en hel del kunnskap i forkant. Forfattere som er kjent for å lese inn sine egne lydbøker inkluderer Stephen King og Stephen Fry – men sistnevnte er kanskje en av verdens mest kjente lydbok-stemmer i utgangspunktet. Disse har også et stort nettverk rundt seg når de går til produksjon av lydbok, noe de fleste mindre forfattere ikke har.

Først og fremst: når kan det en god idé å stå for produksjon av lydbok selv?

• Dersom boka ikke er fiksjon og derfor ikke krever en stemmeskuespiller.
• Boka handler om ditt eget liv.
• Manuset er skrevet i førsteperson og uten karakterer.

Selv om boka oppfyller en eller alle punktene over betyr ikke det nødvendigvis at du bør spille den inn selv. Men det er tilfeller hvor dette kan gjøre boka mer attraktiv og troverdig for lytteren.

Skal du spille inn din egen lydbok må du vurdere dine egne evner som innleser. Alle faktorene jeg har skrevet om tidligere, slik som dialekt, toneleie, evnen til å lese inn med samme stemmekvalitet over tid, innlevelse og karakterforståelse, blir nemlig ditt ansvar når du skal lese inn din egen bok. Er du forberedt på dette? Har du tilstrekkelig erfaring til å gjennomføre det på en god måte?

Dessuten bør du tenke på dette før du skal utføre produksjon av lydbok selv:

• Har du tidligere erfaring som taler eller høytlesning?
• Hvordan takler stemmen din lange perioder med høytlesning i strekk?
• Har du selvtilliten som skal til for å lese for andre? Lytteren skal nemlig føle at du leser for de, ikke til de.

Som med alle avgjørelser her i livet har også dette valget fordeler og ulemper.

Fordeler ved å ta seg av produksjon av lydbok selv

1. Du beholder den kreative kontrollen over hele produksjonen.
2. Du trenger ikke å forhandle pris eller fordeling av inntekter med en innleser.
3. Du kan tilegne deg ny kunnskap om stemmeskuespill, høytlesning og redigering.

Ulemper

1. Du må gå til innkjøp av utstyret som skal til for å spille inn en lydbok, og du trenger programvare for å redigere lydboka etterpå hvis du ikke allerede eier dette.
2. Å ta opp en lydbok tar lang tid. En erfaren innleser bruker minst 2-3 timer per time pluss 2-3 timer for å redigere etterpå. Du må derfor beregne 4-6 timer arbeid per ferdige time – minimum. Dersom du ikke er erfaren som innleser kan det ofte ta dobbelt så lang tid. Da kan en 7 timer lang lydbok raskt ta 40 timer enn mer å produsere.
3. Dersom du ikke har ditt eget profesjonelle lydstudio må du leie dette, eller kjøpe utstyret for å gi rommet den akustiske behandlingen det trenger før innspilling. De fleste hjem har ikke et rom som er egnet for dette fra før.
4. Redigeringen kan bli frustrerende: å høre på din egen stemme som sier det samme om og om igjen før du får det til kan få tærne til å krølle seg i frustrasjon.

Skritt 8: Spill inn og produser lydboka

Når du har gjort de nødvendige forberedelsene og har bestemt hvilken innleser du skal bruke er det på tide å begynne produksjonen.

Hvis du har valgt å spille inn lydboka selv har du nå følgende roller og oppgaver:

• Leie eller bygge et passende studio. Leier du tid i et studio må du sørge for at du har booket nok tid til å spille inn hele boka.
• Hvis du spiller den inn hjemmefra må du kjøpe inn utstyret, rigge opp studioet, lære deg hvordan du bruker utstyr som mikrofon, pop-filter og ikke minst programvaren du skal ta opp i. Jeg bruker Adobe Audition til all lydredigering, men et godt gratis alterantiv er Audacity.
• Du må velge et passende sted for opptaket. Det bør være et lite rom hvor veggene er dekket av akustiske plater, tepper eller puter, og fullstendig uten bakgrunnstøy.

Mange tror at å ta seg av produksjon av lydbok selv er det mest kostnadseffektive, men når du beregner inn alle kostnadene for utstyr, programvare, leie av studio og ikke minst tiden du skal bruke på dette baller det raskt på seg.

Sannsynligvis er det både penger og tid å spare på å leie inn en profesjonell innleser som kan ta seg av innspilling, redigering og produksjon av din lydbok. Ikke minst er du da sikret høy og jevn kvalitet på lydboka. Jeg tar 850 kroner per ferdige time, som er godt under typisk markedspris.

Skritt 9: Publiser lydboka

Når lydboka er ferdig produsert er tiden inne for å publisere lydboka. I Norge gjør man vanligvis dette gjennom forlag, men det finnes også tjenester slik som Ebok Norden som hjelper deg, og slike løsninger passer gjerne for mindre og uavhengige forfattere.

Jeg har for eksempel lest inn flere lydbøker for Ebok Norden, inkludert titler fra den anerkjente norske forfatteren Frode Eie Larsen.

Du kan også legge lydboka for salg via tjenester som Bokbasen og Mentor, som lar deg laste opp og registrere bøker for salg. Det er en litt komplisert prosess, men ikke uoverkommelig.

Ebok.no har også en fin løsning for å laste opp lydbøker til salg på deres nettsider.

Så, nå er det bare å vente på at pengene renner inn? Ikke helt. Det er et viktig skritt som gjenstår for at din lydbok skal bli en suksess:

Skritt 10: Markedsfør lydboka

Nå som lydboken er på plass hos forlag, nettbutikker og kanskje strømmetjenestene i Norge, er tiden inne for å markedsføre lydboka. Her er 10 skritt for å markedsføre lydbøker på en måte som fungerer.

1. Del nyheten i sosiale medier. Hvis du allerede har gitt ut bøker har du kanskje følgere i sosiale medier som ønsker å vite at din siste bok endelig er tilgjengelig som lydbok.
2. Skriv om nyheten på din egen nettside, blogg eller i nyhetsbrev.
3. Inkluder en link til lydbok-versjonen når du markedsfører tekstversjonen.
4. Gjør noe morsomt i samarbeid med innleseren. Intervju stemmeskuespilleren, gi et innblikk bak kulissene og om prosessen som ligger bak lydboka. Fans elsker innblikk i hvordan slikt faktisk fungerer.
5. Last opp gratis-prøver i sosiale medier.
6. Lag en bok-trailer. Hvis du har budsjettet til det kan en spennende bok-trailer med innleserens stemme være midt i blinken. Under ser du et eksempel på en bra bok-trailer. (Nei, det er ikke helt tilfeldig at jeg valgte en bok med samme navn som mitt eget).
7. Send lydboka til anmeldere. Det trenger ikke være anmeldere i VG og Dagbladet. Bokbloggere er en perfekt kilde til PR for deg som forfatter, og gir du de lydboka gratis er de ofte mer enn villige til å skrive en anmeldelse på lydboken. Men husk at det aldri er noen garanti for at omtalen blir positiv, så gjør dette på egen risiko.
8. Vurder betalt markedsføring. Det kan være veldig effektivt hvis det blir gjort riktig. Det kan for eksempel være å betale for å spille boktraileren din før Youtube-videoer, eller kjøre den som et sponset innlegg på Facebook.
9. Ta kontakt med bokpodcaster for å snakke om den nye lydboka. De er alltid på utkikk etter nye og spennende objekter de kan ha med på podcasten sin. Podcaster kommer og går, så jeg anbefaler at du Googler «Podcast om bøker» og lignende for å finne noen som aktivt publiserer episoder når du leser dette innlegget.

Eksempel på en boktrailer:

Fem feil du bør unngå når du markedsfører en lydbok

Det er også noen fallgruver du bør unngå når du skal markedsføre din nye lydbok. Under har jeg samlet noen av de vanligste feilene jeg har merket meg, og som du bør ha i bakhodet når du legger opp en strategi.

1. Du ignorerer søkemotoroptimalisering: Nøkkelord og søkemotoroptimalisering er viktig fordi mange lesere finner bøker gjennom søkemotorer som Google. Har du en høy rangering i Google når folk søker på relevante nøkkelord er det en større sjanse for at de velger din bok. Derfor anbefaler jeg at du benytter profesjonelle folk til denne biten. Det er nemlig ikke bare-bare å komme høyt opp i Google.
2. Du er for frempå: Masete markedsføring som trykker store røde knapper med «KJØP NÅ» i fleisen på folk fungerer ikke. Vær litt kreativ. Gir du ut en skikkelig skrekk-bok kan du for eksempel bytte ut «KJØP NÅ» med «Våger du å lytte?».
3. Du ignorerer viktige plattformer. Selv om du bare bruker Facebook til vanlig må du ikke ignorere de andre plattformene. Da ignorerer du også en stor kundegruppe. Plattformer som Twitter, Instagram, Snapchat og TikTok er også steder du bør vurdere når du skal markedsføre din bok – alt etter hvilken målgruppe du har.
4. Du har ikke en klar markedsføringsplan. Dette bør du ha på plass før du begynner. Ta alt fra budsjett til plattformer, strategi og målgruppe i betraktning når du utformer en plan. Ikke all markedsføring er god markedsføring.
5. Du er fraværende. Diskuter og engasjer fansen din på flere plattformer. Gi de smakebiter på kommende bøker, del dine tanker og betraktninger om karakterer i bøkene, svar på spørsmål og vis at du bryr deg om dine lesere. Det gjelder like mye for tekstbøker som lydbøker.

Innspilling av lydbok: Konklusjon

De siste årene har lydbokindustrien eksplodert og populæriteten øker stadig. Du bør ikke gå glipp av mulighetene for suksess ved å ignorere dette formatet, og produksjonen er heller ikke noe å være redd for. Med en god stemmeskuepiller og en god bok er du allerede halveis på veien.

Hvis tanken på alt arbeidet har fått deg til å utsette produksjon av lydbok kan du gjerne ta kontakt, så kan vi sammen sette opp en plan for produksjonen.

Jeg håper du har lært noe nytt om hva som utgjør en god lydbok, og hvor mye arbeid som faktisk ligger bak. Dette er alle oppgaver jeg har en lidenskap for. Med denne kunnskapen er du forhåpentligvis klar til å gyve løs på oppgaven, enten du skal finne riktig stemmeskuespiller, eller du vil spille inn og redigere din egen lydbok.